Litt av en historie
Helt siden 1889 har Børve Borchsenius bidratt i industristedsutviklingen i Norge. Kontoret har fulgt industrialiseringsfasene utover 1900 og 2000 tallet og utviklet prosjekter i samsvar med behovet for omstilling og funksjon.
2022 - 2024
REETEC AS

REEtec Rare Earth Element Separation Plant

Ombygging og tilbygg av fabrikk for fremstilling av sjeldne jordarts-metaller som brukes i elbilmotorer og andre fornybare teknologier.
GEN2ENERGY AS

Nesbruket Hydrogen project. Gen2Energy AS – Clean Green Hydrogen

Prosjektutvikling av storskala produksjonsanlegg for Hydrogen i Holandsvika på Helgelandskysten
2022 - 2024
POLYMER EXPLORATION CENTER

Polymer Exploration Center – Future materials

Forskning- og testsenter for polymerindustri og Norsk katapult senter for bærekraftig materialutvikling.
2021
2018 - 2024
NORCEM

Breviks CCS karbonfangst prosjekt og vedlikeholdssenter

Nytt vedlikeholdssenter for Norcem som del av CCS-prosjektet for karbonfangst i sementfabrikken.

Den fjerde industrielle revolusjonen kjennetegnes av robotteknologi, automatisering, big data og KI. Industriell produksjon og verdikjede digitaliseres og integreres til en dynamisk enhet. Økt produktivitet, fleksibilitet og effektivitet. Videre krever det grønne skiftet bærekraftige løsninger innen sirkularitet,  Power-to-X, karbonfangst- og lagring.

2012

Jotun Vindal malingsfabrikk

JOTUN
Moderne fabrikk for vann og løsemiddelbaserte produkter med tilhørende lager, tankfarm, kontorer og verksted.
2012
RHI Fusion Plant

Produksjonsanlegg for råstoff i produksjon av ildfast sten

Miljøbil Grenland

Ideutvikling av administrasjonsbygg og fabrikkanlegg for batteriproduksjon til Elbiler på Herøya.
2009
Sic Processing

To fabrikker i Herøya Industripark for gjenvinning av skjærevæske fra REC

2005 - 2008
2004 - 2010
Scanwafer

Produksjonsanlegg for silisiumwafere til solcelleindustrien i Herøya Industripark

Det første fornybardirektivet ble vedtatt i 2001 med hovedmål om at 22,1 prosent av EUs energiforbruk skulle være fornybar energi innen 2010, og ble retningsgivende for norsk energi politikk. Børve Borchsenius ble gjennom prosjekter tidlig involvert i fornybar industrien.

Generalplan Hydro Porsgrunn Industripark, Herøya

Vi har fra 1996 – 2023 bistått i designplaner, reguleringsplaner og målsettinger for fremtidig utvikling av industriområdet på Herøya.
1996 - 2003

Tjeldbergodden

Administrasjonsbygg, portvakt, vedlikeholdsentral, laboratorier og hovedkontrollrom for Europas største metanolfabrikk på Tjeldbergodden 1993-2012.
1993
1991

Pronova

Gjennom 30 år har kontoret bistått pronova Biocare nå BASF med generalplaner, utvikling av produksjonshaller, logistikk og trafikkmønster, destillasjonanlegg, administrasjonsbygg og lagerbygg.
«Langstrakt langs fjorden, kledd i tegl rød som svabergene, omringet av sølvfarget prosessutstyr. Her omdannes fiskeolje til hjertemedisin.»
1989

Statoil Hydro Rafnes

Over mange år har Børve Borchsenius vært engasjert i utbyggingen av admistrasjonsbygg, lab og støttebygg for den petrokjemiske industrien på Rafnes.
1983

- Eldre fabrikk blir til ny fabrikk - Et bygg i transformasjon.

I 1983 tegnet kontoret fabrikktilbygg for produsent og markedsfører av snacks og peanøtter på Vold i Skien. I 1994 transformerte vi bygget tilpasset plastgjennvinningsanlegg for Retroplast. I 2007 bidro vi til ombygging til fullskalaanlegg for Kebony AS. I 2014 tegnet vi utvidelse av produksjonsareal og lager.
1979

Bratsberg Teglverk

Bratberg teglverk ble etablert på slutten av 1800 tallet. Lokal leire bre brukt i fremstillingen av stenen. I 1979 tegnet kontoret nytt helautomatisk produksjonsanlegg for fasadetegl.

Jotun i 1960-70 årene

I 1962 etablerte Jotun en malingsfabrikk i Libya. Dette var Jotuns første utenlandske anlegg. Børve Borchsenius bidro med utviklingsskisser og illustrasjoner.
1962

Overgangen til et informasjons- og kunnskapssamfunn i 1970- og 80-årene bidrar til den tredje industrielle revolusjonen. Kontoret var engasjert i en rekke store industri- og prosessanlegg

1948

Telegrafbygget

Et omfattende lendsdekkende telegrafinett og telegrafkontorer ble utbygget i Norge i etterkrigstiden. Telegrafbygget fra 1948 regnes som et hovedverk innen funskjonalistisk arkitektur i Porsgrunn.
«Stram og behersket komposisjon, en hyldest til den nye tid og kommunikasjon»

Porsgrunn Elektrometallurgiske

Smelteverksdriften på Roligheten i Porsgrunn ble etablert allerede i 1913. Porsgrund Elektrometallurgiske Aktieselskab, senere Elkem nå Eramet har jevnlig helt fra 1941 og frem til i dag vært del av prosjektporteføljen for Børve Borchsenious Arkitekter.
1941
1932

Oscar Andersens kjeksfabrikk

Husker du Kapteinkjeksen? De runde lyse? De ble blant andre kjeks tidligere produsert på Oscar Andersens kjeksfabrikk. Fabrikken i Porsgrunn ble tegnet av vårt kontor i 1932.
1924

BEHA fabrikker

Ingeniør Carl Eugenie Berg.Hanssen stiftet husholdningsapparatfabrikk i 1917. Haldor Børve bidro i 1924 til utformingen av moderne store fabrikklokaler i Løveskioldsgate i Porsgrunn.
1912

Årlifoss kraftstasjon

Det moderne Norge ble bygd og industrialisert gjennom at vi klarte å ta i bruk elver og fossefall til kraftproduksjon. Haldor Børve bisto arkitekt Olaf Nordhagen i oppføring av Årlifoss kraftverk ved Tinnelva nord for Notodden.
1899 - 1901

Porsgrunn Meieribolag

Haldor Børve tegnet Porsgrunn Meieribolag
«Legg merke til de ulike historiske fasadeelementene! Hovedfasaden var symmetrisk komponert, med tårn med slanke spir i hvert hjørne og en barokkgavl med enkelt elementer av nyrennessanse.»
1897

Skiens Meieribolag

Melkeforedling og forsyning i Norge tok fart på slutten av 1800 tallet. I 1897 tegnet Haldor Larsen Børve Skiens Meieribolag, Telemarks største meieri den gangen.
1891

Borgestad Skole

I denne tiden var det en stor fremvekst av industribyer. Lov om allmueskoler bidro til utbygging av skoler slik at 80 % av barna hadde et skoletilbud. Borgestad skole var et av Haldor Børves første arbeider.
1890

Porsgrunns Tretøffelfabrikk

Porsgrunn Trætøffelfabrikk produserte trebunner til sko. Fabrikken ble trolig opprettet i 1890 og var et av Haldor Børves tidlige arbeider.

Kontoret ble etablert i starten av den andre industrielle revolusjon, i overgangen mellom damp- og vannkraftbasert industri og de teknologiske gjennom-bruddene introduksjonen av elektrisitet førte med seg.